Konkurs

Hvis selskapet ikke kan betale gjeld i den takt den forfaller, og tilstanden ikke bare er midlertidig, er selskapet insolvent. Denne tilstanden innebærer vanligvis at styret selv begjærer at selskapet blir slått konkurs. Det forekommer også at en fordringshaver forsøker å begjære selskapet konkurs med en fiendtlig konkursbegjæring, da vanligvis som et pressmiddel for å få betaling for en ubetalt fordring.

Andre årsaker til en konkursbegjæring kan være at skatt er i ferd med å forfalle på skattekontoen, og at styret og andre dermed risikerer et personlig ansvar for den forfallende skatten. Andre grunner til en konkursbegjæring kan være at selskapet ble rammet av en såkalt kritisk kapitalmangel, utarbeidet og fremla et balanseregnskap på en generalforsamling, men allikevel ikke lyktes i å innkreve egenkapitalen innen åtte måneder og dermed ble rammet av likvidasjonsplikt. Også i et slikt tilfelle fremlegges egen begjæring for å beskytte styret mot personlig ansvar.

Andre vanlige årsaker til konkurs etter egen begjæring er at selskapet rammes av et plutselig tap av kunder eller en tapt tvist som umiddelbart har gjort det umulig å fortsette driften. Selvfølgelig forekommer det også situasjoner der eieren rett og slett ikke ser noen mulighet for at virksomheten kan snus, og derfor velger konkurs for å få en ordnet avvikling.

Hvordan innledes en konkurs?

En konkurs innledes alltid med en kjennelse fra tingretten. I kjennelsen oppnevnes vanligvis en advokat til bostyrer, og dennes oppgave er kortfattet å konvertere konkursboets aktiva til en kassebeholdning, og deretter fordele disse midlene i samsvar med betalingsordningen for konkurser og loven om fortrinnsrett. For å oppnå best mulig resultat er det viktig at ulike løsninger overveies og analyseres. Det kan ofte handle om å drive virksomheten videre. I andre tilfeller kan det dreie seg om å forfølge tvister eller selv innlede en tvist. Variasjonene i hvert enkelt tilfelle er uendelige. Ved de fleste tingretter er det mulig å be om at en spesifikk bostyrer blir oppnevnt. Valget av bostyrer er ofte av betydning for utfallet, ettersom bostyrere kan ha ulike spesialiteter.

Ca. to måneder etter at konkurskjennelsen er avsagt utarbeider bostyreren en opptegning av konkursboet der det redegjøres for hva som kan forventes å bli innkrevet til konkursboet samt omfanget av gjelden. Opptegningen av boet og overlevert regnskap må festes ved en ed som styret avlegger i tingretten. Dette korte møtet er vanligvis det eneste besøket styret behøver å ta til rettssalen.

Når eden er avlagt og eiendommen avviklet skal i prinsippet bare boinnberetningen utarbeides før konkursen er klar for avslutning. Boinnberetningen inneholder hovedsakelig informasjon til fordringshaverne, og avgis vanligvis et halvt år etter at konkursen åpnes. Boinnberetningen omhandler selskapets historikk, hvordan regnskapet ble håndtert, om – og i så fall når – selskapet havnet i kritisk kapitalmangel, når insolvensen skjedde og dens årsak, samt spørsmål om eventuelt erstatningsansvar osv.

Hvor lang tid tar en konkurs?

Det er vanskelig å spesifisere noen generell tid, men en tommelfingerregel kan være at mindre konkurser vanligvis avsluttes innen seks måneder til ett år, litt større innen ett og et halvt år, og de største og mest omfattende kanskje først etter to til tre år.

Det finnes ingen lovfestet grense for hvor lenge en konkurs kan pågå, men en bostyrer er forpliktet til å handle raskt. Når det gjelder personlig konkurs er kravet til rask handling særskilt uttrykt i loven.

Svært få konkurser avsluttes senere enn etter tre år. Når dette allikevel skjer er årsaken i de fleste tilfeller pågående rettsforhandlinger eller andre hendelser som skjer utenfor konkursen. Et vanlig særtilfelle er at konkursboet venter på utbetaling fra et annet selskaps konkurs, der bostyrer ikke har avsluttet konkursen.

Avvikling

Konkurser finnes i to hovedtyper når det gjelder oppnådd resultat. Den første typen er rene avviklinger, der bostyrer selger selskapets eiendom, sier opp personalet, returnerer lokalene til utleier og deler ut gjenværende midler til fordringshaverne osv. Avviklinger er ofte ukompliserte å behandle, og de aller minste konkursene ender vanligvis som en avvikling.

Rekonstruksjon

Den andre typen konkurs er rekonstruksjon, der selskapets virksomhet gjenopptas med et nytt organisasjonsnummer. Dette kan skje både med den tidligere eieren som fortsatt eier av virksomheten eller ved at en ny eier overtar virksomheten. Hvis den tidligere eieren er interessert i å kjøpe tilbake virksomheten må bostyrerens salg normalt skje etter offentlig annonsering. Denne regelen er til for å redusere det som kalles «planlagt» konkurs. Det finnes forøvrig ingen juridiske hindre for at en eier skal kunne kjøpe tilbake virksomheten sin etter en konkurs.

Rekonstruksjon er vanligvis den beste løsningen for samtlige av selskapets interessenter. Fordringshaverne forsikres normalt et større utbytte, kundene forsikres fortsatt leveranse, selskapets ansatte får vanligvis beholde jobbene sine, og samfunnet sparer kostnader for arbeidsledighet og andre uheldige sosiale konsekvenser.

Får man næringsforbud etter en konkurs?

Det er en vanlig misoppfatning at styremedlemmer automatisk får næringsforbud etter en konkurs. Det er kun ved personlig konkurs at skyldneren får næringsforbud. For styret i et aksjeselskap kan kun en domstol vedta et næringsforbud, da vanligvis etter anmodning fra aktor. En bostyrer plikter imidlertid å undersøke om lovbrudd har forekommet og om det kan være forutsetning for næringsforbud. Vedtak om næringsforbud er svært uvanlig.

Hva koster en konkurs?

Bostyreren tar i første omgang sitt salær fra aktivaene i konkursen. Hvis konkursboets aktiva ikke er tilstrekkelig for bostyrerens salær og øvrige konkurskostnader, dekkes disse kostnadene av staten. Konkursen er da en avskrivningskonkurs, og styret eller eieren har i slike tilfeller intet erstatningsansvar overfor staten for de kostnadene staten har hatt for konkursen.

Hvis det derimot er tilstrekkelig med aktiva i boet til å dekke konkurskostnadene, er det snakk om en fordelingskonkurs. Fordelingskonkurs avsluttes med at bostyrer legger frem et fordelingsforslag for tingretten der han/hun foreslår hvor stor utdeling hver fordringshaver skal få ut ifra betalingsordningen og loven om fortrinnsrett.

Både bostyrerens salær og fordelingsforslaget granskes av tilsynsmyndigheten i konkurser, av fordringshavere som har gitt selskapslån eller pantelån, konkursselskapets representant og til slutt av konkursdomstolen som også bestemmer. Så dette er altså en firetrinns gransking.

Konkurs eller foretaksrekonstruksjon?

Regelverket rundt insolvens er komplekst og ofte overlappende. Hvis du står overfor beslutningen om å begjære et selskap konkurs er det lurt å snakke med en spesialist. Det er viktig å undersøke om en konkurs i det hele tatt bør innledes, da det kan finnes andre løsninger, slik som en foretaksrekonstruksjon eller en underhåndsakkord. Det er også viktig å bestemme et tidspunkt for når innledningen av den valgte fremgangsmåten skal skje. Det kan også være lurt på forhånd å inventere forekomst av personlige risikoer, slik som ansvar ved kritisk kapitalmangel, forekomst av personlig ansvar for forfalt skatt i henhold til skatteloven, kausjonsansvar og strafferettslige risikoer ved konkurs med mer.

Hvordan finner jeg en bostyrer?

Du finner en ekspert innen konkursbobehandling ved å snakke med revisoren din eller en bankforbindelse. En annen måte kan være å søke etter navn på det svenske Advokatsamfundets nettsted, der det finnes en søkemotor. En spesialisert advokat bør allerede ved første kontakt via e-post eller telefon kunne svare på de fleste spørsmål om konkurs og sikkert også ha en preliminær idé om hvordan problemene i det spesifikke tilfellet kan løses og hvilke risikoer som finnes med de ulike alternativene. Mange ganger er bransjen av betydning for sjansene for å lykkes, og en ekspert bør derfor kunne opplyse om hvordan lignende tilfeller har blitt håndtert i din bransje tidligere. De fleste spesialister tilbyr en gratis gjennomgang av gjeldende lovgivning med hensyn til akkurat ditt selskap.

Akkurat som i andre sammenhenger kan det være lurt å sammenligne flere ulike alternativer og snakke med mer enn én advokat. Kanskje du føler deg mer trygg på en, eller kanskje en har bedre idéer om hvordan akkurat din situasjonen kan løses.

Du kan lese mer om konkursene vi har håndtert under overskriften ”erfaring”.